Heldigvis er det bare drittvær ute! (Del 4)

Det er lørdag 15. oktober. Jeg fikk beskjed på legevisitten for noen dager siden, at jeg måtte være her kl. 12 og kl. 6 for penicillin, og det var veldig viktig. I dag får jeg besøk, og da er det viktig å være ferdig med slanger og ting. Jeg ventet, og ventet, og ventet. 

12.20! Hvor blir hun av? - 12.25! Kom nå! - 12.32! Yeahs! 

Jeg kommenterte at hun var sen, og fikk da vite at vi var 4 stykker som skulle ha medisin kl.12.00 så det tok tid å blande. "Da må dere begynne å blande litt før. Det er kun dårlig organisering" var svaret mitt. Da var jeg koblet på. Fra nå av ble livet mye bedre. Jeg fikk beskjed om at min CRP nå var nede i 48, og det var jo en bra nedgang fra 340 på tirsdag.  

kl.13.30 kommer Ruth med rene underbukser, strømper og flere joggebukser. Ei penbukse er også bestilt, og det er klart at i dag skal den på, for nå skal det bli restaurantbesøk i Arendal. De restauranter som ligger på Tyholmen og rundt Pollen, er heldige. For oss som ikke er i er kjent i byen, er det naturlig å søke til dette området som alle har hørt om. Like i nærheten av den eneste parkeringsplassen vi kunne finne, ligger Madam Reiersen. En hyggelig restaurant vi bestemte oss for å prøve. Her var det i dag Dansk Frokost (ta-selv-bord), noe som passet meg utmerket, og et bord innerst i hjørne var det eneste ledige. "En halvliter til meg og en alkoholfri til sjåføren takk" og så var det bare å forsyne seg av delikatessene. Deilig sild, lune fiskefiléter, ribbensteg med rødkål, pålæg og "You name it". Det var høy stemning i restauranten. Folk lo og skrattet, snakket med store bokstaver og desibelnivået var på høyeste nivå. HELT FANTASTISK! Gjett om jeg syntes det var deilig. Akkurat det jeg trengte. Knallgod mat, hyggelig betjening min kjære på andre siden av bordet og et smittende godt humør fra glade mennesker.

Ruth på facebook 15. Okt: "Er ute å lufter ARVID!"

Etter vel og lenge bad jeg om regningen. 336,- kroner? "Unnskyld frøken, men du har nok glemt å få med alt?" "Neida! Det stemmer det. Det er "Spis for 100,- her i dag!" Alt så ut til å være himmelsk i dag. Til og med restaurantprisene!

Det ble en liten spasertur i duskregnet i området før vi fant tilbake til bilen og returnerte til sykehuset. Ruth hadde overrasket med nybakt gulrotkake, og med litt kaffe til den, ble det en perfekt avslutning. Det ble litt kyss, klapp og klem og jeg tok farvel med min kjære. Et par timer gikk med til å la dagens opplevelser synke inn og så var det bare å komme tilbake i sykehusmodus igjen. Jeg sov fantastisk godt denne natten, og søndagen startet med god frokost, forfriskende dusj og kaffe og beskjed om at CRP nå var nede i 32.

Jeg var akkurat ferdig med penicillindosen kl. 12.30 da Thomas dukket opp på rommet. Han hadde leid en "Nabobil" og kjørt fra Oslo for å besøke meg. Jeg kjempet litt med meg selv for å holde tårene tilbake, for der sto han. Bortsett fra den vanlige ryggsekken (unnskyld Emma, jeg mener ranselen) hadde han en veske under armen. "Jeg forsto at du ikke hadde signal på TV'n, så jeg stakk innom og kjøpte en PlayStation 3 for en billig penge som jeg tenkte jeg kunne koble opp hos deg. Du har jo wi-fi her. Tok med noen filmer på Blu-ray så du har noe å se på. Her ligger noen PS3- spill også hvis du har lyst". Er det mulig? Til alle dere unge mennesker som er i tvil om dere vil ha barn eller ikke: PRØV! Får dere barn, har dere igjen for det, også senere i livet. Dersom jeg skal komme igjennom alle de filmene, må jeg ligge her i et år! - minst!

Jeg hadde lagt merke til en restaurant ved Pollen som het Mør Biffhus. Jeg foreslo vi skulle ta en tur dit. Som sakt så gjort og et bord til to fikk vi like ved peisen. En alle tiders søt dame kom bort til bordet og sa: "Hei, og velkommen ti Mør! Vi har "Spis for 100,-" her i dag, og det er biff. Det er bare å krysse av på lappen her hvordan og hva dere vil ha til biffen. Skal jeg finne noe å drikke med en gang?" Det var bare så vidt vi fikk tid til å nippe til drikken i "skål", så kom biffen. Og for en biff.. Mør, godt krydret, fløtepoteter, brokkoli, rødvinsaus. Kjempegodt! 

 

Mør, godt krydret, fløtepoteter, brokkoli, rødvinsaus. Kjempegodt! 

Nok et vellykket restaurantbesøk i Arendal var gjennomført og jeg foreslo vi skulle gå over på andre siden av Pollen å ta en kopp kaffe. Sportsbar? Javel, det kan vi jo. Det var ikke mange folk på baren, så vi kunne fritt velge bord. Det er helt umulig å gå inn på en fotballpub og finne en sitteplass hvor du ikke får en TV-skjerm midt i fleisen. 

Meg og og min sønn Thomas. 

Egentlig var det like greit. Det var jo Start som spilte mot Tromsø. Det ble en pils i stedet for kaffe, og Start vant sin 2. kamp for sesongen. Kan det blir bedre?

Tilbake på sykehuset var vi godt igang med kaffe og resten av gulrotkaka fra i går da Thomas fant frem Tiger Wood golfspillet på PlayStation. Det ble 18 hull, og jeg er redd Tiger må skrive seg opp i handycap etter så dårlig spill. Thomas var Retief Goosen som klarte seg meget bedre. 

Det ble 18 hull golf tur.

3 timer kjøretur tilbake til Oslo ventet sønnen, så han tok takk og farvel kl. 21.00. Tenk om alle dager hadde vært så perfekte! Da kunne jeg godt ha blitt her! Under medisineringen kl. 24.00 kom en SMS om trygg hjemkomst i Oslo, og jeg kunne hilse på Ole Lukkøye igjen.

Mandag morgen. Frokost, dusj og bandasjeskift. Au au au au au. Himla godt lim de har på de store bandasjene! Jeg har lenge hatt problem med at jeg svir mye rundt operasjonssåret. Området er fremdeles hovent, så jeg har tenkt at det er vel fordi huden sprenger slik at det svir. Når jeg nå sto og så på såret, la jeg merke til en rosa ramme rundt stingene. "Aha! Selvfølgelig!" Hver gang jeg trakk av et plaster (au au au au) dro jeg et tynt lag hud av med limet. Det var som et brannsår der den brente huden var revet bort og det lyserøde vevet under sved ved berøring. Brannsalve måtte jo kunne hjelpe meg. Legevisitten kom, og jeg nevnte problemet. Legen mente det ville hjelpe med fuktighetskrem. Det lindret masse, og bevegelse ble mye lettere.

Mandager har fruen fri / andre gjøremål enn kundelister i frisørsalongen, så da ble det nok en lang kjøretur for å besøke den infiserte. Nye underbukser, strømper og T-skjorter ble avlevert. Jeg takket pent "nei takk" til middag på rommet og vi dro tilbake til sentrum. Vi ble enige om å spise noe enkelt i dag, og valgte fiskerestauranten på fisketorget. "Fish and chips" kunne jeg godt tenke meg, og det ble det på begge to. Slik "fish and chips" har jeg aldri smakt før. Det var ikke lenge siden den hadde svømt lykkelig uvitende rundt i havet, og pommes friten var supersprø utenpå og deilig myk inni. En frisk salat, nydelig tartarsaus (remulade) og ketsjup og fisken hadde en vanvittig delikat sprø skorpe og perfekt krydret. Tredje dagen på rad med gode opplevelser, gjør ufattelig mye med helsen. ¨

Slik "fish and chips" har jeg aldri smakt før.

Tilbake på rommet mitt ble det kaffe og muffins, før min kjære satte kursen hjem i regnværet. Helt siden jeg kom hit sist tirsdag, har det regnet. Når jeg allikevel for det meste må sitte inne, tenker jeg ofte at: "Heldigvis er det bare drittvær ute!"

Denne kvelden ble det 6 episoder med den nye NRK-serien Vikingane på nrk.no.

"God morgen"! Klokker var 06.00 og sykepleieren kom med ny dose til min Piccline. Blodtrykk, puls, temperatur og O2 inntak ble målt og like etter kom det besøk fra laben for å ta blodprøve. På legevisitten senere, fikk jeg resultatet som igjen var oppløftende. CRP var nå nede i 25, feberfri og normalt blodtrykk.

"Vil du ha litt middag idag? Du kan velge mellom spekesild og ............." "Ja takk! Spekesild er det lenge siden jeg har smakt. En av mine livretter fra jeg var barn!" Sykepleierstudenten sto og måpte og tenkte nok "Er det mulig? Spekesild til livrett som barn?" Hun syntes nok jeg var en merkelig fyr. Klaget på smakløs sei, kyllingkarbonader og orientalsk gryte, og så liker han salt sild! Rå løk, rødbeter, kålrotstappe, poteter og meierismør og salt sild. Nydelig! Det hadde vært perfekt om jeg hadde fått dobbelt så mye rotstappe og silda hadde fått ligge i vann 3-4 timer mer. Men, nydelig.

Etter middag ble det en tur til byen. 3 t-skjorter og 2 langermede bomuldsgensere senere, var jeg tilbake på sykehuset. Ruth og Lisa var på styremøte i Porsgrunn, så jeg ventet ikke besøk av dem idag, men da penicillindosen skulle settes kl 18.00, gikk døren opp og inn kom to solstråler med en bukett nelliker i hånda. "Hei Mofa!" Gjett om Mofa ble glad. Det var kjempespennende å se når sykesøster koblet på Piccline og de fikk hver sin brukte saltvannssprøyte. 

Barnebarn Julia og svigersønn Erik

Erik hadde tatt med Julian fra barnehagen og hentet Emma på skolen for deretter å kjøre en time mot øst for å besøke Mofa på sykehuset. Tenk å være velsignet med sånne barnebarn, det betyr ufattelig mye. Det er også en times reise tilbake og når de skal på skole og barnehage i morgen, var det på tide å kjøre vestover igjen. Et par spillefilmer på PlayStation før dosen kl 24.00 og dagen var borte.

Kjempegode komper med stor "dott, noe vi sjeldent spiser hjemme

Onsdagen gikk med til de vanlige medisiner og blodprøver og litt kontorarbeid på nettet, som tilfeldigvis fungerte en kort periode. Legevisitten bar bud om at CRP nå var nede i 14 og at det gikk den rette veien med alt. I dag var det komper til middag. Kjempegode komper med stor "dott, noe vi sjeldent spiser hjemme. Andre vellykkede middagen på rad. Så ut til å bli en god dag.

Så ut til å bli en god dag.

På døra til rommet mitt henger en plakat med påskriften: "BASALE SMITTEVERNRUTINER".

Sykepleier på dagtid har flere ganger hatt med en student, Margit, på rombesøkene. Dette har for meg vært meget betryggende da studenten i detalj har fått vite hvordan ting skal gjøres. Kobling av Piccline med sterile hansker, rensing med klorhexedinsprit og steril gasklut, skylling med saltvann og kobling av slangen i steril atmosfære. Flink, hyggelig student! Det er bare så synd at sånne hyggelige, lærevillige og flinke studenter ikke kan jobbe 24 timer i døgnet. Nattevaktene som somregel er voksne, erfarne sykepleiere er også serviceinnstilte, effektive og hyggelige damer, men de kjenner også snarveiene. Når nattdosen skulle settes, kom en ny sykepleier inn, kom bort til sengen, håndhilste på meg, pakket opp koblingen til Piccline, vippet av korken i enden av slangen og koblet på. "Hva er det du gjør?" Spurte jeg. "Har du ikke tenk å skylle først?". 

"Jo jeg kan jo godt det, men det er jo ikke så nøye." Hun koblet fra slangen, trykket 20ml saltvann i full fart inn i Piccline, koblet fra sprøyte og slangen på, surret rundt den gamle gaskluten og forsvant. Tror hun ble litt furten, for da posen var tom kom en annen inn og koblet fra. 

Kl.06.00 kom "frakobleren" inn igjen og skulle sette ny dose. Hun begynte å pakke opp koblingen og da reagerte jeg. "Har du ikke tenkt å bruke hansker når du gjør det der?" Var spørsmålet mitt. 

"Hvilke hansker da?" Spurte hun. 

Jeg rettet meg litt opp i sengen og forklarte at jeg i en uke nå hadde fått medisin via Piccline 4 ganger i døgnet og visste hvordan det skulle gjøres. Jeg sa også klart ifra om at hvis de ikke tok dette alvorlig og jeg igjen skulle bli påført sånne dritbakterier på dette sykehuset pga slurv med renslighet, så vil jeg komme til å rope høyt om den enkelte. Det er sykehusets feil at jeg i det hele tatt ligger her og jeg noterer alt som skjer fra desinfisering av hender til mopping av gulv og lunken mat, så jeg forlanger at ALLE forhåndsregler blir fulgt og ikke slurvet bort. Stakkars jente, hun fikk hele pakka selv om hun selv var kjempesøt og gjorde som jeg sa uten å forsvare seg.

Varsel på døren min

På visitten i dag kom ortopeden som hadde vakt da jeg kom forrige tirsdag. Hun var med på å fjerne "gørra" i hofta. Hun sa hun var glad for at jeg hadde kommet så pass tidlig og at såret så veldig fint ut. Jeg gjorde oppmerksom på mine observasjoner av rutinesvikt og håpet de ville gå gjennom rutiner på nytt. Da hun sa det skulle mye til at jeg kunne få noe via Piccline, avbrøt jeg å sa at jeg godtok ikke snarveier verken på medisinering eller renhold for jeg tross alt var blitt smittet på dette sykehuset! Hun syntes det var fint jeg sa fra.

Etter visitten var det middag. I dag hjemmelagde, gode karbonader med riktig farge på grønnsakene. Tror ryktet om han misfornøyde kokken på rom 338 har nådd kjøkkenet. Det er tredje dagen på rad nå med helt OK akseptabel mat. Ja, til og med god mat. 

Tror ryktet om han misfornøyde kokken på rom 338 har nådd kjøkkenet

Middagen var fortært og inn kom damen med regjøringstrallen. "Kan jeg vaske litt hos deg?" "Ja takk, gjerne det." Hun dro opp ei plastflaske med huller i korken og sprutet litt på gulvet. Tørket av bordet og nattbordet rundt tingene som sto der, moppet rundt litt midt på gulvet og var ute igjen før jeg rakk å reise meg for å hente kaffe. Ryktet om han misfornøyde kokken på rom 338 hadde tydelig ikke nådd vaskebaletten!

Jeg satt og nøt synet av regnværet på utsiden da 3 engler inkl. Margit, studenten, banket på døren.  Nå skulle bandasjen rundt Piccline byttes ut med en ny. En møysommelig prosess som ble beskrevet trinn for trinn. Endel utstyr skulle brukes, og mitt nattbord ble benyttet. Bordet ble justert i grei høyde, men jeg la ikke merke til at ledningen til hodetelefonene som Thomas hadde installert på søndag, var kommet imellom og ble klippet tvert av. Margit utførte jobben på mesterlig vis og englene "fløy" ut av rommet.

Klokka var blitt 19.00 og egentlig var det bare for meg å sitte og vente på mer penicillin kl 24.00. Jeg bestemte meg for å dra til Amfi-senteret på Clas Ohlson for å finne en ny ledning. Taxi til sentrum, ny ledning ble kjøpt, men når jeg først var i byen kunne jeg like godt ta en tur på sportsbar å se Europa league fotball. Her ble det Mexikansk kveldsmat! Woaw! Den salsaen var sterk!

Tilbake på rommet ble det nok en fotballkamp. Sykehuset så nå ut til å ha fått orden på Wi-Fi'n og jeg hadde fått ny, personlig pålogging. Det så ut til at ryktet om han misfornøyde kokken på rom 338 hadde nådd teknisk avdeling. Get på iPad kunne brukes, og der har jeg jo opp til flere kanaler. Det ser nå ut til at jeg som Kristiansand-flyktning begynner å bli integrert i Arendal Sykehus-samfunn, noe som gjør tilværelsen betydelig enklere. Man. United - Fenerbahce 4 - 1. For en kamp!

Fredag morgen. Penicillindosene er nå halvert og ny blodprøve til frokost. Visitten ved middag bekrefter at CRP fremdeles er på 14 og det er bra. Jeg uttrykker bekymring for den vedvarende hevelsen rundt operasjonssåret og legen beordrer en CT på mitt bekken for å se hva det er. Portørene som har fått beskjed om å hente meg, blir temmelig forvirret når jeg selv vil gå til røntgen og ikke bli kjørt i en seng, men viser til sist vei. CT blir tatt og jeg finner selv tilbake på rommet. Et par spillefilmer  og et måltid senere,  kommer vakthavende lege på besøk og sier han ikke har fått svar på CT enda, men ber meg være fastende fra midnatt i tilfelle de må åpne meg på nytt.

Følg med i neste episode av denne spennende thrilleren.